Sammendrag

Vestlendingen har alltid levd tett på og av naturen – i nærhet med havet.

Menneskene og naturressursene har lagt grunnlaget for den unike kompetansen og næringene her på Vestlandet. Vi kommer også i fremtiden til å leve av våre naturressurser, men vi må forvalte dem bærekraftig innenfor naturens tålegrenser.
Vestlandets utvikling vil defineres av globale megatrender og nasjonale rammebetingelser. Vi må løfte blikket og se hvordan regionen vår kan være en del av løsningen på nasjonale og globale utfordringer.
Det krever at vi evner å ta i bruk og utvikle ny teknologi i møte med digitalisering av markedsplasser, robotisering, automatisering og kunstig intelligens.

Vi må i tillegg tiltrekke oss, utvikle og beholde den kompetansen vi trenger for å lykkes med omstilling. Vi må være attraktive for investorer, og vi er avhengig av rammebetingelser som gjør det lønnsomt å investere på Vestlandet.

Vi trenger et tettere samarbeid innad på Vestlandet, og med resten av Norge. Vår ambisjon må være global. Det krever at vi bygger tettere bånd internasjonalt.

Det er en ambisiøs visjon: Vi skal bli verdens fremste havregion.

Denne meldingen beskriver Vestlandets unike fortrinn, hvilke muligheter og utfordringer vi kommer til å møte, og hvordan vi best kan sikre at vi evner å utnytte det potensialet som ligger i denne landsdelen. Et viktig svar er å satse videre på våre naturgitte fortrinn som har lagt grunnlaget for våre basisnæringer og som sammen med arbeidskapitalen danner ryggraden i den norske nasjonalformuen.

Dette er spesielt Marin, Maritim, Olje og Gass, Fornybar og Reiselivsnæringen, hvor Vestlandet bidrar stort i nasjonal sammenheng, både hva gjelder sysselsetting og verdiskaping. Vi mener derfor dette ikke kun er en regional oppgave, det er en nasjonal oppgave. Norge må lykkes med å realisere dette potensialet. Vår fremtidige velferd er avhengig av det!

Hva er unikt med Vestlandet?

En del vil kanskje spørre: Hva er så unikt med Vestlandet? Er det ikke mange andre regioner i Norge som kan vise til en historie der en har basert velferd og arbeidsplasser på naturressurser? Langs hele kysten har nordmenn levd i pakt med havet, og av ressursene i havet. Det er vannkraftressurser og industri også andre steder i Norge, og vettet er rimelig likt fordelt over hele landet.
Alt det er riktig, men det som er unikt med Vestlandet er 
kombinasjonen av sterke bysentre med sterke utdannings- og forskningsmiljø basert på naturbaserte næringer, og en nærhet til de samme naturressursene. Innovasjoner skjer i nærhet til produksjon, og i samspill med forskningsmiljø. Det gir et unikt utgangspunkt, men det krever at det bor folk der naturressursene er. Derfor er utflyttingen, herunder også kompetanseflukten, vi ser fra Vestlandet en nasjonal trussel. Den må stoppes!

Globale megatrender skaper store muligheter for Vestlandet

De tunge globale megatrendene som:

1) Klimaendringer
2) En aldrende befolkning
3) Urbanisering
4) Det økonomiske maktskiftet mot Østen, representerer både muligheter og utfordringer for Vestlandet.

I denne meldingen beskriver vi hvordan Vestlandet kan håndtere utfordringene og realisere mulighetene.

Klima og miljø

Klimaendringene vil medføre økt etterspørsel etter fornybar energi, og industriprodukter basert fornybare energikilder. Vestlandet har et betydelig potensial for å videreutvikle vår fornybarnæring gjennom en kombinasjon av mer fleksibel vannkraft, utbygging av vindkraft og økt utvekslingskapasitet til kontinentet. Lavere priser på vindkraft opphever interessemotsetningen mellom kraftproduksjon og kraftforedlende industri, og muliggjør en utvikling av begge disse industriene.

Det vil gi økt verdiskaping, arbeidsplasser, og mer inntekter til vår felles velferd. Videre vil verden trenge mer mat når klimaendringene med mer ekstremvær forverrer vilkårene for matproduksjon. Norge er et matvare eksporterende land. Vi må videreutvikle våre marine næringer, og gi verden mat.

Demografi og urbanisering

 

En aldrende befolkning vil medføre et økt press på vår velferd. Vestlandet opplever en netto fraflytting fra regionen, og det er de unge som flytter. Den demografiske utfordringen er derfor større for Vestlandet, enn for landet som helhet. De unge representerer kompetanse og arbeidskraft som vi trenger for å realisere Vestlandets potensial. Vi er avhengig av at det bor folk nær naturressursene og produksjonen for at vi skal opprettholde og videreutvikle basisnæringene våre. Vi tror ikke det er mulig å stoppe sentraliseringen, men det er mulig å styre den. Vi foreslår derfor å

styre sentraliseringen mot 20 ankerkommuner på Vestlandet, som har spesielle muligheter for videre vekst. Ved å satse på en desentralisert sentralisering vil nærliggende småsteder kunne få en ny giv fra styrkede regionale sentre for nærings- og samfunnsutvikling.

diagram

Økonomisk maktskifte

Kinas fremvekst som økonomisk stormakt er det tydeligste symbolet på en verden i rask endring. Digitaliseringen revolusjonerer videre økonomien og akselerer endringene. Digitale plattformer som Amazon, Facebook, Airbnb, Uber og Alibaba demonstrerer kraften i endringene. Skal vi lykkes i møte med denne utfordringen må vi evne å ta i bruk ny teknologi, og vi trenger kompetanse til å selv bruke og utvikle teknologiske løsninger. Robotisering og automatisering reduserer betydningen av lønnskostnader, og gjør det mulig å flytte produksjon hjem, samt utvikle ny industri.

Møbelprodusenten Ekornes har nå over hundre roboter i sving på sine seks 

fabrikker i Norge. De jobber side om side med 1350 ansatte tilknyttet produksjonen, og gjør at Ekornes er konkurransedyktig globalt med norske lønninger. Hos Kleven verft i Ulsteinvik sveiser roboter 90 prosent av skipets overbygg. Kunstig intelligens, 3D printing, avansert sensorteknologi, tingenes internett og raskere datautveksling representerer sammen en mulighet til fortsatt lønnsom industriproduksjon i Norge - i nærhet til vår kompetanse og naturressurser.

Skal vi realisere mulighetsrommet må Vestlandet ta grep

Om Norge og Vestlandet skal lykkes vil avhenge av om vi evner å utnytte de unike mulighetene som vår region representerer. Det er en oppgave som aktørene på Vestlandet må ta ansvar for, men vi er avhengig av at nasjonale myndigheter også legger til rette gjennom å sikre gode nok rammebetingelser. Det handler ikke først og fremst om statlige overføringer, men om en omlegging av utdanningssystemet og et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til investeringer, innovasjon og næringsutvikling.

Skal vi utvikle Vestlandet til verdens fremste havregion må vi evne å både utnytte og håndtere de globale megatrendene som definerer rammene for utvikling av regionen. Videre må vi operere innenfor naturens tålegrenser, gjennom en ansvarlig forvaltning av våre naturressurser og en overgang til lavutslipps- og nullutslippsløsninger.

Det vi selv kan styre og stimulere er kapitaltilgang, kunnskaps- og kompetanseutvikling, strukturer for samarbeid, og vår evne til å ta i bruk og utvikle ny teknologi.

Vi kaller dette grepet «Vestlandskoden»

dame

Vestlandskoden må løses for at Vestlandet skal lykkes

koden

Grepene er tydelige hver for seg, men de fungerer ikke i isolasjon. De bygger opp under hverandre, påvirker hverandre gjensidig og forsterker hverandre. Anvendt riktig, vil de kunne realisere Vestlandskoden og hjelpe regionen med å innfri sitt potensial.

Bærekraft

Vestlandet har både en sterk olje- og gassnæring og fornybarnæring. Det gjør at Vestlandet er godt posisjonert til å lede det grønne skiftet. Det er ikke et spørsmål om vi skal satse på fornybar eller olje og gass. Det er et spørsmål om hvordan vi klarer å ta i bruk den verdensledende kompetansen i vår olje- og gassnæring, med tilhørende leverandørindustri, inn i det grønne skiftet. Vi ser for eksempel hvordan offshoreteknologi tas i bruk for å bygge havvind. Elektrifisering av sokkelen innebærer at vi også bygger et kraftnett på havbunnen for havvind i fremtiden. Vår olje- og gassnæring kan bli en driver i det grønne skiftet, ikke et hinder, men det krever vilje.

Vestlandet lever av ressursene på havet, i havet og under havet, og vi kommer å

leve av vår nærhet til havet også i fremtiden. Teknologien og kompetansen

vi har utviklet i tilknytning til vår olje- og gassvirksomhet brukes allerede i utvikling av nye næringer. Vi ser det i form av

offshoreteknologi innen havmerder for oppdrett, havvind, og subseateknologi for mineraluttak på havbunnen. Havet rommer enorme ressurser som kan gi oss arbeidsplasser og verdiskaping også fremover, men vi må forvalte ressursene i havet på en bærekraftig måte.

Kompetanse og kunnskap

Regionen vår besitter unik kunnskap innen basisnæringene våre. Spesielt innen marin og maritim sektor, samt innen olje og gass er klyngene særlig sterke. 

Vi må fremover evne å tiltrekke, ivareta og videreutvikle den kompetansen vi trenger. Det er der kompetansen er nær ressursene hvor vi finner de beste forutsetningene for innovasjon og bærekraftig vekst.

Norske universiteter og høyskoler representerer viktige nasjonale kunnskapsmiljøer, men de er ikke de 

beste i verden. Norge har imidlertid verdensledende kompetanse innen våre basisnæringer.

Skal vi lykkes med å utvikle et utdanningssystem som kan hevde seg i en global konkurranse, må vi

lære av hvordan kompetanseutvikling

skjer i norske bedrifter. Norske ansatte arbeider innen flate strukturer med høy grad av tillit. Det gjør at vi evner å utvikle kompetanse raskere og mer effektivt i næringslivet enn det vi ser i en rekke andre land.

Skal vi utnytte dette fortrinnet er vi avhengig av et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskning og næringsliv.

Vi må utvikle erfaringsbasert kunnskap der elever fra videregående utdanning og inn i høyere utdanning får praksis i næringslivet. Det kan blant annet gjøres gjennom å etablere «universitetsbedrifter» som gis kvalifiserende myndighet i utdanningen av studenter innen de sentrale klyngene på Vestlandet, slik vi kjenner fra offentlig

sektor med Universitetssykehus.

På samme måte er det behov for et tettere samarbeid mellom videregående opplæring og universitetene. Ordningen med universitetsskoler der det inngås forpliktende samarbeid mellom skoler og universitet bør utvides, og samarbeidet mellom nasjonale utdanningsmyndigheter og fylkeskommuner må styrkes for å sikre en mer samordnet overgang fra videregående skole til høyere utdanning.

postit

Samarbeid

Nye strukturer for samarbeid er i hele tatt en nøkkel for å lykkes med å realisere ikke bare Vestlandets, men Norges potensial. Vestlandet huser blant annet flere nasjonale og globale kompetansesentre (NCE’er og GCE'er), forskningsgigantene NORCE og Sintef, samt 11 statlige institusjoner for høyere utdanning. I tillegg kommer ledende bedrifter og klynger.

Vestlandet har med andre ord et meget godt utgangspunkt for økt samarbeid og kompetansedeling mellom de ulike kunnskapsmiljøene og næringslivet.

At samarbeid er bra og viktig kan virke selvsagt, men realiteten er at det skjer i for liten grad. Samfunnets verdi av mer samarbeid og samhandling, avspeiles

ikke i den enkelte virksomhets utbytte. Dette gjelder både offentlig og privat sektor. Mikrointeressene møter ikke makrointeressene. Skal vi evne å endre dette kommer vi ikke utenom at det offentlige må ta et økt ansvar for å legge til rette for denne type samarbeid, og kreve det mellom ulike offentlige institusjoner.

Videre må offentlige støtteordninger i større grad rettes inn mot å støtte innovasjoner i møtet/krysset mellom klyngene, ettersom det er her vi kommer til å se de mest banebrytende innovasjonene. Slik vi nå ser i møtet mellom offshoreteknologi, og de andre basisnæringene på Vestlandet.

Til slutt er det viktig å styrke samarbeidet i aksen mellom Stavanger og Bergen. 73

prosent av Vestlandets befolkning bor i Hordaland og Rogaland. Det er i denne aksen vi finner de største universitets- og høyskolemiljøene i regionen og flere av de største bedriftene på Vestlandet.

Ettersom regionsreformen etablerer en fylkesgrense mellom Bergen og Stavanger, er det her avgjørende at det bygges opp andre strukturer som kan sikre samarbeid og samhandling mellom disse to sentrene på Vestlandet og samlet få mer påvirkningskraft nasjonalt.

Den nye regioninndelingen svarer således ikke på det som er det største behovet for samhandling på Vestlandet.

Digitalisering og teknologi

Digitalisering skaper nye forretningsmodeller og endrer måten vi lever på. Ifølge Sintef ligger Norge langt fremme i å ta i bruk digitale løsninger og vi har en velutviklet digital infrastruktur.

Effektiv og sikker utnyttelse av de mulighetene som digitaliseringen gir vil kunne styrke Vestlandets posisjon og konkurransefortrinn. Her ligger blant annet nøkkelen til effektivisering, automatisering, robotisering, sirkulær økonomi og nye forretningsmodeller basert på digitale plattformer.

Økt satsning på digitalisering og ta i bruk ny teknologi sies ofte i festtaler, og er ganske selvsagt, på samme måte som at

samarbeid er det. Det er like fullt slik at ikke alle evner å endre seg raskt nok. Mange virksomheter forstår betydningen

og gjør riktige investeringer, mens andre ikke på samme måte ser behovet, eller er usikker på om tidspunktet for digital omstilling er rett. Det er mange historier om dem som satset for tidlig på umoden teknologi og tapte stort.

For et lite miljø, som Vestlandet er i en global sammenheng, er det helt avgjørende å dele erfaring og kunnskap om digitalisering – det enkelte miljø er ofte ikke stort nok til å hente inn nok kunnskap til å treffe de riktige teknologiske beslutningene. Videre er det viktig at vi evner å tiltrekke, utvikle og beholde digital teknologikompetanse på Vestlandet.

Dette er avgjørende for at vi skal lykkes. Her trenger vi et tettere samarbeid med ledende digitale fagmiljøer internasjonalt, og vi må stimulere norske studenter,

forskere og næringslivsaktører til å lære av de beste i verden. Dette er nok et område der mikrointeressene ikke møter makrointeressene. For den enkelte blir investeringen for stor, mens samfunnet opplever manglende effektivitet og konkurransekraft. Den enkelte virksomhet møter konsekvensen ved i økende grad å tape i konkurransen.

Vi må integrere digitalisering i forretningsutvikling, næringsutvikling, utdanning, forskning og forvaltning, og investeringer i digitalisering og digital kompetanseutvikling må stimuleres

gjennom regulatoriske ordninger. Et godt eksempel på et investeringsstimulerende

skattesystem ser vi innen olje- og gass. Det har tjent Norge godt at vi har sikret kapital til investeringer som vi visste var viktige for landets fremtidige inntekter.

Norge står nå foran et tilsvarende paradigmeskifte som vi opplevde først med vannkraften og industrialiseringen, og deretter med olje- og gasseventyret, og nå med den digitale revolusjonen.

Vi har lang tradisjon for å ta nasjonale grep for å sikre at vi realiserer interesser som fellesskapet er avhengig av. Det må vi også gjøre nå. Vi trenger en Vestlandsoffensiv!

Det behøves en Vestlandsoffensiv

I en verden preget av rask endring og sterkere konkurranse skal regionen vår ivareta og styrke sin posisjon som verdens fremste havregion. Mens mulighetene er internasjonale, er det mobiliseringen og tiltakene på hjemmebane i Norge som avgjør om visjonen kan realiseres. Vestlandskoden viser hva dette dreier seg om: Mer og bedre kompetanse, tydeligere og tyngre samarbeids- modeller, tettere på den digitale innovasjonsprosessen og alt tuftet på nødvendigheten av bærekraftige løsninger. Det må satses over en bred front.

Det betyr at fellesforståelsen bak visjonen og samarbeidet for å realisere Vestlandskoden må gis et løft. Mye er på

gang, mange aktører ligger i fremste

rekke på sine områder. Rapporten viser at her er det fremragende krefter som utvikler Vestlandet, men skal regionen løfte seg, trengs en offensiv for få flere til å løfte sammen. Fokus må rettes mot koordineringen på tvers av næringer, klynger, kunnskapsmiljøer og samfunnsaktører.

De statlige virkemidlene, kapital, de økonomiske insentivene og de offentlige

investeringsoppgavene må bringes tyngre og mer effektivt inn bak realiseringen av Vestlandets potensial. Et viktig formål med regions- og kommunereformen er å desentralisere makt til laveste mulige nivå. Det vil bidra til å tiltrekke og beholde talenter, bygge tillit samt forbedre samarbeid og innovasjon.

Den nye regioninndelingen er i denne sammenheng ikke egnet for å realisere det fulle potensialet som ligger i Vestlandet. Paradoksalt nok bidrar den til

å legge en brems på utviklingen av de to viktigste aksene på Vestlandet; hele aksen Rogaland – Møre og Romsdal, og den sentrale aksen Bergen – Stavanger. Denne utfordringen må også adresseres som del av det strategiske arbeidet framover.

Det er et behov for en sterk Vestlandsoffensiv; en koordinert kraft og et tettere samarbeid mellom sentrale bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner på Vestlandet. Vestlandets visjon og ambisjoner må forankres i regionens identitet. Her må alle bidra til å skape et sterkere samspill på Vestlandet; mellom

vestlandsinteressene og statsmakten, og mellom næringslivet og kompetansen i vest og de internasjonale markedene. Med dette som bakteppe må Vestlandet definere sine gjøremål.

offensiven